Atle Lundhaug
Minnekarusellen rusler videre. Hastigheten bestemmes av om det er gode minner eller ei
Bildene er tatt og redigert av www.modellab.se

Minnekarusellen rusler videre. Hastigheten bestemmes….

Minnekarusellen rusler videre. Hastigheten bestemmes av om det er gode minner eller ei. Gode minner går fort på mitt livs karusell. Dårlige, da går den sakte. Veldig sakte. De siste tre årene har vært lange. De siste fem for den del. Det begynte med to år i undring. Noe var galt.

Nå vet jeg.

Minnekarusellen min har gått fem runder. Fem runder, fem år. Ingen barn vil ake karusell så sakte. De hopper av og finner noe som går fortere. Så blir barn voksne og da er det slutt på å hoppe av.

Hun hadde bursdag igår Eli, men vi feiret ikke. Det har vi aldri gjort på noen av oss. Ikke engang runde tall. Vi gjorde som vanlig. Vanne blomster og et bad. Eli var fornøyd med det. Da jeg gratulerte henne med dagen så var det ikke mer til svar enn, takk. At hun har blitt 64 forstår hun ikke. At jeg blir 67 det forstår hun. Det at jentene våre er den alderen de er forstår hun ikke.

Minnekarusellen til Eli står stille.

Minnekarusellen til Eli står stille. Den står stille i en ikke definerbar tidsepoke. Det blir slik når alt handler om et døgn i livet. Det er samme døgnet hele tiden for henne. Høres rart ut synes du,  men slik kan du beskrive et liv der du tror du aldri har vært der du er.

Minner hender det at kommer frem hos henne. Da vi nærmet oss Esso’n på Vestmarka igår pekt hun over på venstre siden å sa « det sto en garasje der og ved den ble vi kjærester»

Det er 50 år siden og vel så det.

Det blir sterk kontrast når du kommer på kirkegården og må fortelle hvem som ligger i familiegrava. 

Oftere og oftere kommer det fra henne «jeg fikk sjokk da jeg fikk hørte mor var død idag» 

Det var i 1993.

990