svampebob
Google hadde dette bilde også

Ok da, så er vel jeg en slags mørkemann.

Ok, så er vel jeg en slags mørkemann da. Noen rømmer inn i pillerus når de møter motstand. Jeg graver meg ned. Bitter, javisst er jeg det, men hva er det som da får mennesker til å glippe taket i livet sitt. Glede ? Jeg bare undrer ? Er jeg alene om å være bitter for den måten jeg mister den jeg elsker på ? Da er det rart at jeg til stadighet møter medmennesker utenfor Helsetunet som sliter hverdagen med de samme følelsene. Det er sikkert fordi vi er så mye svakere enn alle andre. Er det slik ? Er det ikke heller slik at vi er sterke som dag ut og dag inn besøker våre til tross for at det gjør vondt ?

Jeg er mørkemann, men jeg er sterk fordi jeg kan leve i stummende mørke resten av livet om jeg må. De blir gamle i min familie. Alle er på rømmen fra noe, men noen rømmer sakte. Andre rømmer fort inn i et slags bohemliv.

Kristiania-bohemene tilhører 1880 årene.

Mørkemannen kan smile, tro det eller ei. Hver eneste dag sørger en Snapvenn for at det blir både smil og latter. En venn som aksepterer uten å analysere er god å ha. 

Jeg går inn glad, glad fordi jeg skal treffe en som venter på meg. Glad fordi jeg skal treffe mennesker som betyr noe i livet mitt. Mine beste venner vet ikke hvem jeg er eller hva jeg heter, men de gjenkjenner meg. Noen kaller seg venner, men kjenner meg ikke.

Gjenkjenne betyr å bli identifisert. Kjenne er noe annet. Eks. jeg vet ikke hvem hun er, men jeg kjenner navnet. Det ble liksom noe helt annet. Livet er en vandring ut av og inn i forskjellige stadier. Jeg vandret ut av et i dag.

Mørkemannen var også på besøk i går. Ikke så mye merkelig med det. Jeg gjør det jo fordi jeg vil. En strutis, en biltur og få være litt hjemme betyr fremdeles noe for Eli. Jeg bruker av min tid, men jeg forbruker den ikke. Jeg vet det betyr noe. For henne betyr det at hun får muligheten til å være med i et slags felles liv. Det er jo også livskvalitet. Hun vet jo ikke hvilken dag det er, at juni betyr sommer eller at kl.7 er kl.19. En ting vet hun for hun sier jo veldig ofte “ du vet jeg er glad i degSå får jeg en klem. Det betyr noe, kanskje lurer vi sykdommen lenge på denne måten.

Hjelp meg, og et nyvasket badehåndkle gjør den store forskjellen for meg.

Da kan mørkemannen vise omsorg.

Hellbillies har en sang som heter Mørkemann  

973

rød blomsterbukk
Rød blomsterbukk (Anoplodera rubra) drept av mørkemannen med et Nikon 850D kamera påmontert kort pipe Tamron Di SP AF. Det morsomme med denne er at larvene lever i gammel gran og furuved, iblandt gjerdestolper og telenors gamle. La det ligge igjen litt hogstavfall da.

2 Kommentar postet

  1. Det er vanskelig å ikke bli bitter når man opplever slikt som du gjør. Det som er leit er at det er du selv som må slite med bitterheten. Forstår godt at det blir sånn, men håper bitterheten slipper litt taket etterhvert, og at du føler at du lever litt igjen. Godt det er noen som får fram smilet ditt :). Du fortjener det så inderlig! Gode klemmer!

  2. Mørkemann ja….vi har vel alle noen stunder med mørke, men de er nok helt sikkert kortere enn dine stunder, og kanskje av ulike årsaker. Men jeg kjenner igjen litt av det du beskriver. Jeg kjenner det igjen for det ligner på kjærlighetssorg. Og det er jo en slags kjærlighetssorg du har. For den du har kjær forsvinner, og ingenting blir det samme. Jeg hadde en ganske tung kjærlighetssorg for noen år siden. Jeg holdt på å gå helt i hi, og jeg håper jeg aldri opplever noe sånt igjen. Da var det jeg som var mørk….veldig mørk. Men den kjærlighetssorgen kom jo ikke pga sykdom….og da blir det lettere etter en stund. Mens det du har, må du kjempe med hele tiden. Vi får ta en dag om gangen. Det er ikke annet å gjøre.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist