I dag får det bli en kort oppdatering for nå er jeg trøtt. Gullhjerte mitt begynte å bevege seg kl. 5 på jakt etter nye rekorder. Da ble det under 5 timer på meg og da er jeg ikke uthvilt. Hun går som vanlig i ett kjør, men nå orker jeg ikke gjøre avledningsforsøk så hun får bare vandre. Jeg klarte å sovne på badegulvet sammen med Vamp og mens vi sov der forsvant jo hun. Jeg hører ikke alarmen på mobilen og når hun går ut døra så ofte så kommer det ikke alltid varsel heller. Da jeg våknet kunne jeg jo se når hun gikk og da vi kom ned i veien på leting kom hun ruslende. 20 minutter var hun borte og det har ikke skjedd på lenge. Det går jo nå, men dette går ikke til vinteren så nå har jeg gitt opp egentlig. Hun må på Helsetunet så fort det lar seg gjøre så jeg får ta en prat med våre hjelpere mens hun er på avlastning. Da har vi status fra Sanderud også. Fryktelig bittert dette, men nå blir det minimalt med søvn for å sove før jeg må tør jeg ikke. Da har jeg holdt løftet mitt for det er ikke trygt for Eli her nå. Jeg tror heller ikke hun hadde ment at det var slik vi skulle ha det. En mer eller mindre kamp mot hverandre hver eneste dag.
Litt praktiske ting har vi fått gjort for vinduene i stua var så møkkete av alt støvet fra veien, da var de pusset. Så mye mer en det og støvsuging har jeg har ikke mulighet til å få gjort og orker ikke heller. Jeg får ta det igjen de to ukene hun er borte. Da blir det å drive med huslige og praktiske ting som å entre himmelrike. Bare det å få sitte i ro en kveld uten at noen går forbi hele tiden blir godt. Jeg trodde aldri jeg skulle komme dit at jeg måtte si at dette orker jeg ikke så veldig lenge til. Nå må jeg passe på mer og det betyr i korthet at jeg får sove for lite da er også mitt timeglass snudd.
Det var en liten oppdatering fra kaoset.