Atle Lundhaug
Ord som treffer hardt. "Nå vil jeg heim".......... Det var plutselig de ordene som kom ut av hennes munn. Jeg har jo hørt noe som likner før, men det treffer like hardt hver gang.
Ord som treffer hardt. "Nå vil jeg heim".......... Det var plutselig de ordene som kom ut av hennes munn. Jeg har jo hørt noe som likner før, men det treffer like hardt hver gang.

Ord som treffer hardt. «Nå vil jeg heim»……

Ord som treffer hardt. «Nå vil jeg heim»………. Det var plutselig de ordene som kom ut av hennes munn. Jeg har jo hørt noe som likner før, men det treffer like hardt hver gang. Blir aldri vant til det. Eli har bodd her i 48 år. Alle år er blåst bort. Ikke så helt enkelt å forstå. Så ubarmhjertig er Alzheimer. Å være her enda man ikke er her bruker jeg å tenke om den. Heimen ble borte sammen med alt annet.

Selv om det blir mange tunge tanker så har jeg lært meg å sette pris på den tiden vi har sammen. Det har vært en form for tvangslæring. En nødvendighet for på en måte å overleve. For meg mest for å ikke gi opp prøve nye ting. Det har jo vært nærmest tørke på det under pandemien. Nå er den litt på hell og jeg får brukt noe av det jeg har gått rundt og tenkt på. Noe er jo dette med å få mer tid med henne her hjemme. Det har vi fått til ettersom det å kjøre bil nå går greit. Bilen blir jo nødvendig for jeg bor jo ute i ødemarka på et vis. Har sett litt på et par leiligheter som nok hadde vært passe for meg, men har funnet ut at det ville aldri passe min livsstil.

Ord hun sier kommer de tilfeldig………

Ord hun sier kommer de tilfeldig eller er det en mening bak. Jeg tror det er en mening bak. En mening hun ikke alltid klarer å fullføre. «Nå vil jeg heim» betydde nok at Eli ville tilbake til 3C på fredag kveld. Hun var trøtt etter all «ryddingen» hun måtte gjøre. Det går for fullt da hun er hjemme. Fredag var ikke noe unntak. Jeg får jo litt extra jobb med å finne igjen det hun gjemmer, men det er tross alt moro å se henne gang. En klar favoritt for Eli er vann i oppvaskkummen og fille. Da blir alt av benkeplater vasket og filla bruker som regel å forsvinne.

Vi må jo ha mat for tre ganger denne uka har jeg hentet henne før middag. Har jo gjort det for at vi skal kunne sitte stille ved bordet å spise et måltid sammen som før. Det fungerer og ett hjelp bidrar Eli også med en liten stund. Spiser gjør hun veldig greit og nå etter litt extra trening klarer hun også bruke gaffelen mye bedre. Det blir jo noen fingre i maten også, men det får så gå.

Nødvendige turer på «huset» blir det jo og hun trenger hjelp. Så kan det også gå galt og da blir det jo desto mer jobb. For meg er det ikke noe problem. Ser ikke ut for at det er det for henne heller. Det å kunne få være til hjelp i det daglige føles godt for meg. Jeg tror det er viktig for henne også for hun er som ei stor sol. Det er mye gled i å se henne så fornøyd. Hun er og blir Gullhjerte mitt Eli.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist




8  +  1  =