Problemene tårner seg liksom bare opp, nå som jeg syntes det gikk så bra ei stund. Utrolig dårlig utvalg av ord for å beskrive en situasjon på egentlig. Slik er det nå engang på skyggesiden. Jeg ville ikke ha levd på noen annen måte heller når det allikevel er som det er. Jeg må velge det som gagner situasjonen best.
Lørdag lot jeg være å dra til Eli. Jeg var trøtt. Saccosekken gir søvn, men kvaliteten er kanskje ikke helt den store. Jeg har mye å gjøre å føler ikke helt at det nytter. De syns liksom ikke at jeg gjør noe. Burde handlet litt for kjøleskapet er helt tomt, men orker ikke.
Søndag og da var det bare å hente godama mi. Vi må ha litt tid sammen alene hjemme. Jeg har tro på at det er bra for henne selv om jeg undrer mange ganger. Det gjør jeg også etter igår for verre har hun ikke vært på lenge. Kun kjeft og stygge blikk var å få. Ikke helt de beste forutsetninger når man er i dårlig humør selv også. Det blir jo veldig kontrast når ofte « du veit jeg er gla i dæ « setningen kommer. Føles som om den er panikkartet.
Merker hun at jeg er i ferd med å forsvinne i minnebildet? Er jeg det? Hun kan spørre etter Vamp enda han ligger foran føttene hennes. Er det derfor hun sier dette? Mange spørsmål og få svar, men så er det ikke sikkert det er slik neste gang heller. Problemene er vel til å leve med når man må det.
Vandreskoene satt på og hun gikk i ett kjør. Som oftest fører det til veldig stress hos henne og ihvertfall meg. Vi seiler liksom ikke rundt på ei rosa sky akkurat. Jeg fatter ikke at hun orker fra kl. 6 til kl.22.30. Slik er det noen ganger. Slik var det i går. Ufattelig slitsom dag og jeg er trøtt enda. Så trøtt at vi rømte til skogs Vamp og jeg. Fylle opp kjøleskapet litt får vi gjøre i kveld kanskje.
979