Så kommer den forbanna kvelden som blir fryktelig lang. Prøver å få til sove litt lengre, men det går dårlig. Vekkerklokka inne i hodet banker i gang som vanlig. Akkurat nå i påsken har jeg noen ganger gått og lagt meg igjen. Dagene blir lange og kveldene enda verre. Den pågående korona krisen har for det meste ikke forandret mye på min livsførsel. Jeg er jo stort sett i områdene rundt der jeg bor. I butikken er jeg for det meste en gang i uken uansett.
En ting er jo forandret. Jeg får ikke besøkt Eli. Nå er det snart 5 uker siden jeg var hos henne sist. Noen videosamtaler har vi hatt, men de tror jeg forvirrer henne litt. Stemmen kjenner hun, men jeg kan se at hun ikke er sikker på ansiktet. Hun prater på sin måte. Den er det veldig lite sammenheng i, men jeg har jo lært meg til på et vis å tyde en slags mening. Heime blir “ heime,heime “ “ Du er heime heime “ Da blir jeg glad for det tar jeg som at det er hennes “heime” også. Når ordene blir færre blir jo samtidig meningen sterkere.
Så er det vel noe godt i dette………….
Så er det vel noe godt i dette med at det er sperret på sykehjemmet også da. Da er ihvertfall sjansen for å få elendigheten inn der mindre. Om resultatet blir veldig mye bedre da det en gang skjer det vet vel ingen. Det er jo en grunn til at de bor der de bor og ofte flere. Det går ikke en eneste dag uten at jeg tenker på dem der inne bak den låste døra. Man blir jo glad i alle og ønsker veldig at alt skal gå bra.
Det er ikke noe enkelt liv dette som fra før var galt nok. Det fyller seg på med ting som tynger. Tankene kretser om hvordan blir det den dagen korona viruset kommer inn, hvor lenge er det til at jeg kan få besøke Eli og vil neste gang jeg ser henne være den siste. Jeg tenker jo slik for hun har en infeksjon i kroppen og er ikke sterk lengre heller vil jeg tro. Dyktige hender få infeksjonen vekk, men etter en tid kommer den tilbake. Det handler vel om revmatisme i en eller annen form. Hun har blitt bøyd i ryggen Eli.
Så kom jo den dagen jeg grudde veldig for.
Så kom jo den dagen jeg grudde veldig for. Vamp, skyggen min forlot denne verden. Det verste som kunne skje nå skjedde. Vamp var blitt gammel siste halvår og hørte dårlig som alle gamle gubber gjør. At han ikke var frisk visste jeg jo. Leddene var slitt og vonde, men det håndterte vi med litt smertestiller.
Siste leveuke ble han bare dårligere og var ingen glad Vamp mer. Lørdag to uker siden ble han dårlig at da måtte vi besøke veterinæren igjen. Det var mer enn slitte ledd om å gjøre med Vamp.
Du gjøre det må når dyr lider. Vamp fikk sove å slippe ha det vondt. Det dagen forsvant det meste av luften ut av meg. Det var liksom det som skulle til for at alt ble umulig. Vamp var noe spesielt for meg. Han har vært min måte å holde meg på bena gjennom 4 år og nå er det også slutt. Nå har jeg gitt opp for en stund det får være bra nå. Jeg er sliten av å kjempe en kamp jeg aldri kan vinne uansett. Jeg får tusle rundt her hjemme å se hva som skjer.
Kondolerer.
Kondolerer så mye med Vamp. Veldig trist å høre. Jeg savner hunden min hver dag å det er 4 år siden han døde.
Trist at du ikke får besøkt Eli😔, men viktig å tenke smitte også som du sier. Også får du dette med Vamp i tillegg💔
Mine tanker er hos deg, din redsel forstår jeg veldig godt. La oss håpe viruset holder seg utafor dørene på tunet 🙏🏻
At Vamp også måtte forlate deg akkurat nå gjør selvfølgelig denne spesielle og tunge tiden noe bedre.
Sender en klem til deg.
Ååååå så trist med Vamp. 💔 Kanskje du skulle fått deg en ny hund? Da får du jaffal nok å henge fingrene i en stund fremover, med valp i hus. Tenker ofte på deg. At du er der aleine. At Eli er innestengt og at dere ikke får møtes akkurat nå. Det er jo et under at du holder ut. Men vi gjør jo som regel det da, biter tennene sammen og gjør så godt vi kan ut fra situasjonen. Håper coronaen holder seg vekk fra sykehjemmet. Det er jo ganske skremmende når folk kan føle seg friske og likevel smitte andre. Sender en styrkeklem herfra.