Atle Lundhaug
Selv om det er litt kaldt så er kamera mitt varmt. Litt tungt er det jo, men jeg har det ofte med.
Selv om det er litt kaldt så er kamera mitt varmt. Litt tungt er det jo, men jeg har det ofte med.

Selv om det er litt kaldt så er kamera mitt varmt.

Selv om det er litt kaldt så er kamera mitt varmt. Litt tungt er det jo, men jeg har det ofte med. Jeg har to, men bruker helst det store. Et Nikon D850 selv om det da er tungt med objektivet på. Mest blir det bilder fra nærområdet som har mye natur å by på. Det har nok flere funnet ut for det er mange som tar turen opp hit. Rett som det er ser jeg folk som overnatter ute. Det vi fø hadde nærmest alene må vi nå dele med andre. Det er effekten av kineseren som har holdt oss hjemme nå 1 år.

Dette her er en liten bit av Hønnsjøn som vi kaller den her.
Hønnsjønn dette også, men denne gangen var det speilingen jeg likte.
Å så var det denne stokken da som det vel har blitt 12 bilder av.

Dersom du kjører oppover Sandtjernvegen opp på toppen før Børja så ligger det en liten sjø nedi dumpa på vestsiden. Det er Sjølungen og legger du deg der om natten så kan du nokså sikkert få se et par bevere som holder på med nattarbeidet sitt. De har det fin der noe som x antall bjørker på bakken bærer preg av. Fin plass å få en romantisk kveld med et mulig vinglass. Jeg har mange turer opp dit etter at jeg ble alene. Med en liten akevitt fra MaxIvan så blir solnedgangen extra fin. Ei pølse eller tre fra samme produsent gjør seg også bra.

Sjølungen ei perle i mine øyne. For mange andre også etter sporene å dømme.
Fremdeles Sjølungen som for anledningen ble til gull.
Måtte jo bare ha dette med en gang til for her var både akevitten og pølsene med. Hodet blir tomt for tanker når man sitter der alene.