Det ble kveld i dag også og ettersom jeg vel er en slags blogger så må jeg jo gi fra meg noe selv om det blir amputert. For min del er det veldig mye tanker om dagen nå som jeg plutselig har blitt “ familiens overhode “ og alt passerer gjennom mitt hode. Føler meg veldig ubekvem i denne situasjonen for jeg har vel egentlig nok med Gullhjertet mitt, men så må jo noen prøve å samle trådene. Fars sykdom gjør tilværelsen langt fra enkel og kommer jo i tillegg til en for meg hardt prøvet hverdag fra før. Det er først når vi setter oss ned slik at jeg merker at jeg er litt kjørt.
Det har jo vært litt roligere med Eli nå noen dager, men i dag har hun konstant klaget over magen og nå begynner det bli lite med alternativer også. Jeg har fra før bestemt meg for at piller som ikke gir ønsket effekt skal vekk og nå er vi snart på basis som for meg da betyr Ebixa. Nå starter vi opp seponering av en til over helga. Hva slags forandring den lille hvite skulle gi vårt alzheimerliv aner ikke jeg, men det kalles skivebom hos de flyr på ski med gevær. Det skulle vært strafferunder i helsevesenet også. Som en extra trøst har en ny driftig fastlege overkjørt spesiallegens anbefalinger og så godt som fjernet Sobril fra vår medisinliste. Den bestillte timen kommer den legen aldri til å glemme. Nå skal nok vi overleve på kun Ebixa som jo tar vekk litt bivirkninger av sykdommen, men hvor lenge. Kanskje skulle jeg la samme vesenet få overta ansvaret siden de tydligvis alle der har så klare oppfatninger om hvordan dette løses enkelt.
Rett og slett for jævelig at vi har fått ny hvit frakk å forholde oss til og som da ikke engang har en ledig time for den timen hun selv oppfordrer til på 25 dager. Hva i h…….skal man ha en fastlege til da det er lettere å få audiens hos kongen. Det å bli hørt og tatt med på råd er vel det minste man burde kunne forlange når man sparer samfunnet for store kostnader.
Det at man gjør ting av kjærlighet er det noe man også skal straffes for.