Atle Lundhaug
taus,venn
Taus venn er bedre enn ingen

Tenker på venner.

Om man tenker på dette med venner.Jeg tenker litt på dette med venner og om det er noe man egentlig trenger. Dersom du mangler og vil ha så er dette https://tara.no/helse/slik-far-du-venner-som-voksen en grei oppskrift kanskje. Ikke vet jeg.

Min venne metode virker sikkert dårlig. For meg blir det som med å lage mat, en oppskrift som neppe jeg selv følger. Jeg lager mat ved å smake meg frem. Blir det ikke vellykket så gir jeg det til skjæra som vi er så glad i hos oss. Faktisk kommer de helt bort om jeg sitter helt stille. Patriarken selv kan noen ganger ta rett ut av hånda.

Det hender maten svir seg. Jeg gjør gjerne mange ting på en gang. Ofte svir det seg i bunnen av gryta. Så spiser jeg alt på toppen. Bunnen kan man alltids få ren med stålull. Jeg får lett brannsår for ser ikke gryta varm ut så tar jeg jo på den. Det svir lenge etterpå, men man lærer. Jeg er svært så naiv.

venner,liv
Venner for livet

Venner på lørdagskveld. Ja så sitter vi her da Basse og jeg mens Vamp snorker i senga si. Det er stille i Gammelstuen. Basse og Vamp sier lite. Jeg sier heller ingenting. Ingen spør om å få se på Ole Brum. Ingen spør heller etter Politihunden Rex.

venn,livet
Venn for livet.

Sosiale venner. Plopp sa det og det kom en Snap. Det var den ene vennen. Hmmmm det bruker være en til, men nei. 10 om dagen var en stund siden. Med Facebook ute i kulden blir det mindre. Det har alltid vært mindre i grunnen. Siden min som før var fylt opp med “såkalte venner “ venner er nesten tom. Veldig uvant, men ikke viktig mer.

Trenger jeg venner. Ser du at ? mangler. Nei, det trenger jeg ikke. Jeg handler på Samvirkelaget sent på kvelden. Jeg går turer der ingen andre går. Mobilen min ligger oftere og oftere igjen hjemme. Siden min lever uten deg som hvisket meg i øret på Samvirkelaget “jeg følger med deg” Jeg hadde så lyst til å hviske tilbake “nei det gjør du ikke” Synes ikke det er så rart jeg da. Eidskog er en svart flekk på kartet, ikke mer. I nabolaget rundt der omkring hilser man fra bilen. En ting er sikkert. Jeg skal irritere dere alle ved å aldri gi opp. Jeg skal være her for alltid.

liten ,venn
En liten venn.

Du gir aldri opp du Atle. Det sa Eli da jeg hentet henne på Sanderud i 2017.Gullhjerte mitt har rett hun for jeg gir aldri opp. Jeg har hvilt meg litt, men nå er jeg klar. Hold deg langt unna siden min om du ikke tør være deg. Dette er ikke et sted for pyser.

basse,eli
Basse og Eli koser seg.

Så du tror jeg lar meg knekke. Aldri. Jeg har noe du ikke har. Jeg har to hjem. Hva har du? Hytte på fjellet, campingvogn, leilighet i syden? Så fint da. Fyll opp alt med falske venner og bli lykkelig. Jeg har to hjem fordi jeg må ha det. Du har ett og hadde aldri klart det jeg gjør. Du har ikke engang mot til det jeg gjør. Jeg sier til Gullhjerte mitt jeg elsker deg uten berøring og uten at hun viser at hun forstå det. Det hadde du aldri klart. Ei heller skrive det på en lapp å henge ut der alle kan se det. Skrive om livet ditt og at du gråte over det du har mistet. Det har du aldri mot til. Det å gå rundt med stikkende øyne i ryggen det tør du aldri.

dobbelt expo
med to ansikt

Venneløs. Kanskje det, men på Instagram lå en melding å ventet. Det sto 🤗🤗 Vi er venner. Jeg våknet i Saccosekken i dag på formiddagen. Det tok hele natten å bli kvitt en irritasjon. Sunlight og stålull tar det meste.

nøkkelhullet
mde

16 Kommentar postet

  1. Å ha en venn er noe som virkelig trengs. Det kjente jeg veldig på. Den dagen for to år siden. Da jeg plutselig mistet nesten alle. Det er da man ser hvem som virkelig er å ta vare på. Og jeg har ei. Ei spesiell ei, som jeg virkelig kan kalle venninne. Di som er der, når ting er som verst. Det er di som virkelig er verd å ta vare på. Ikke dem som stikker med halen mellom beina hver gang det «skjer» noe. Venner er di som virkelig bryr seg. Og jeg håper så inderlig, selv om du kanskje ikke vil det. Ja at du får en venn som er der for deg en dag. Klem.

  2. Livet uten venner høres skikkelig trist ut. Og jeg har mista en del på veien jeg også, når jeg nå ikke orker å stelle i stand morro i tide og utide. Holde sammen flokken, som jeg har vært veldig god til. Men jeg har funnet ut at det ikke er kvantiteten som er den viktigste når det gjelder venner, men kvaliteten. En trenger ikke mange, faktisk bare en. 😉

    • Har aldri tenkt på det før fordi Eli var jo også en viktig venn. Nå vet jeg ikke hvem jeg er for henne. Jeg hadde en venn som jeg kunne drikke en kaffekopp med og prate om foto og alt annet. Så ble det mer og mer Snap venn og så ble det mindre og mindre. Nå nesten helt borte. Jeg savner jo den vennen da, men livssituasjonen forandret seg og det å dyrke sitt ego overtok vel litt. Slik er livet.

  3. Jeg vil heller ha få,men gode venner. Venner som er der for meg når jeg trenger det og motsatt! På Facebook ser det ut til at det er om å gjøre å ha så mange»venner»som mulig. Virker litt krampaktig på meg, ser ut til at det meste skal legges ut. Bruker Facebook mest på cøliakiforumet, masse tips. Føles ikke så godt å si godt nyttår til deg nå oppi alt. Men, du får ha et så Godt Nyttår som det er mulig å ha når situasjonen er som den er!

    • Jeg har vel egentlig ingen utenom nettet. Jeg savner sidene om skog på FB så jeg stoppet slettingen. Det er sider for oss som har og har hatt jobb ute i skogen.Godt Nytt År du også.

  4. Når jeg går i byen, hender det at jeg går bak folk som er veldig hensynsløse. De bare «dasser» av gårde og breier seg så jeg nesten ikke kommer forbi…og jeg har lyst til å gå litt fort! Jeg ser stygt på dem i det jeg passerer, bare for å vise dem hva jeg mener om oppførselen deres!!

    Når jeg går i byen, hender det seg at jeg har lyst til å «dasse» litt – se meg rundt og kose meg. Men…alltid er det noen bak meg som skal stresse og som dytter bort i meg for å komme forbi. Når de passerer, ser de gjerne stygt på meg for å markere seg litt! Dem om det! Alle andre er så hensynsløse her i Oslo. Ingen tar hensyn til MEG, de tenker bare på SEG! Jeg vil egentlig helst ha hele Karl Johan for meg sjøl!
    Tilbake til bygda vil jeg uansett ikke for der snakket folk bare stygt om meg bak ryggen min. Det hadde muligens vært hyggelig å ha noen venner, men da får de jammen oppføre seg ordentlig mot meg og være like blide, vennlige og hyggelige som meg! De aller fleste er bare falske og mistroiske og de har garantert en skjult agenda med alt de gjør og sier!
    Hadde bare flere vært som meg sier nå jeg!

    Hvor modig jeg er vet jeg ikke. Jeg KAN vel være ei skikkelig pyse i noen sammenhenger.Jeg tør vel stort sett å være meg på godt og vondt – det skal jeg ha! Men – hissigpropper som meg bør kanskje helst ikke bevege seg i minefelt, for de kan fort gå på en smell! 😉 GODT NYTT ÅR, Atle!

    • Var mye livsvisdom samlet i den kommentaren. du er heldig som bor i byen for da kan du forsvinne blant mennesker. Ønsker jeg kunne det. Man kan bevege seg i et minefelt sel om man er hissig, bare let etter tegnene og sett foten rett ned. Godt Nytt År Kari.

  5. Jeg tror noen trives bedre med å bare være SEG enn andre. Jeg liker meg selv,men jeg har veldig behov for venner også. Ikke bare for å HA dem, men for å VÆRE en også. Det er en god følelse synes jeg.

  6. Trenger vi venner? Mitt svar på det er et definitivt JA. Jeg har ikke mange venner, men uten dem hadde jeg gått nedenom og hjem for lenge siden. Vi støtter hverandre når ting er tungt, og løfter å drar hverandre opp på bena igjen.

    Mange tror at det er viktig å ha mange «venner» på face, insta og snap, men det er ikke venner. De glemmer deg fort hvis du ikke pleier «vennskapet» hver dag og kanskje flere ganger om dagen!

    • Har fryktelig dårlige odds jeg da for her er Vamp eneste. Dersom jeg ikke drar ned til Eli på sykehjemmet så har jeg vel egentlig ikke fysisk kontakt med mennesker på en vanlig dag.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist