Om man tenker på dette med venner.Jeg tenker litt på dette med venner og om det er noe man egentlig trenger. Dersom du mangler og vil ha så er dette https://tara.no/helse/slik-far-du-venner-som-voksen en grei oppskrift kanskje. Ikke vet jeg.
Min venne metode virker sikkert dårlig. For meg blir det som med å lage mat, en oppskrift som neppe jeg selv følger. Jeg lager mat ved å smake meg frem. Blir det ikke vellykket så gir jeg det til skjæra som vi er så glad i hos oss. Faktisk kommer de helt bort om jeg sitter helt stille. Patriarken selv kan noen ganger ta rett ut av hånda.
Det hender maten svir seg. Jeg gjør gjerne mange ting på en gang. Ofte svir det seg i bunnen av gryta. Så spiser jeg alt på toppen. Bunnen kan man alltids få ren med stålull. Jeg får lett brannsår for ser ikke gryta varm ut så tar jeg jo på den. Det svir lenge etterpå, men man lærer. Jeg er svært så naiv.
Venner på lørdagskveld. Ja så sitter vi her da Basse og jeg mens Vamp snorker i senga si. Det er stille i Gammelstuen. Basse og Vamp sier lite. Jeg sier heller ingenting. Ingen spør om å få se på Ole Brum. Ingen spør heller etter Politihunden Rex.
Sosiale venner. Plopp sa det og det kom en Snap. Det var den ene vennen. Hmmmm det bruker være en til, men nei. 10 om dagen var en stund siden. Med Facebook ute i kulden blir det mindre. Det har alltid vært mindre i grunnen. Siden min som før var fylt opp med “såkalte venner “ venner er nesten tom. Veldig uvant, men ikke viktig mer.
Trenger jeg venner. Ser du at ? mangler. Nei, det trenger jeg ikke. Jeg handler på Samvirkelaget sent på kvelden. Jeg går turer der ingen andre går. Mobilen min ligger oftere og oftere igjen hjemme. Siden min lever uten deg som hvisket meg i øret på Samvirkelaget “jeg følger med deg” Jeg hadde så lyst til å hviske tilbake “nei det gjør du ikke” Synes ikke det er så rart jeg da. Eidskog er en svart flekk på kartet, ikke mer. I nabolaget rundt der omkring hilser man fra bilen. En ting er sikkert. Jeg skal irritere dere alle ved å aldri gi opp. Jeg skal være her for alltid.
Du gir aldri opp du Atle. Det sa Eli da jeg hentet henne på Sanderud i 2017.Gullhjerte mitt har rett hun for jeg gir aldri opp. Jeg har hvilt meg litt, men nå er jeg klar. Hold deg langt unna siden min om du ikke tør være deg. Dette er ikke et sted for pyser.
Så du tror jeg lar meg knekke. Aldri. Jeg har noe du ikke har. Jeg har to hjem. Hva har du? Hytte på fjellet, campingvogn, leilighet i syden? Så fint da. Fyll opp alt med falske venner og bli lykkelig. Jeg har to hjem fordi jeg må ha det. Du har ett og hadde aldri klart det jeg gjør. Du har ikke engang mot til det jeg gjør. Jeg sier til Gullhjerte mitt jeg elsker deg uten berøring og uten at hun viser at hun forstå det. Det hadde du aldri klart. Ei heller skrive det på en lapp å henge ut der alle kan se det. Skrive om livet ditt og at du gråte over det du har mistet. Det har du aldri mot til. Det å gå rundt med stikkende øyne i ryggen det tør du aldri.
Venneløs. Kanskje det, men på Instagram lå en melding å ventet. Det sto 🤗🤗 Vi er venner. Jeg våknet i Saccosekken i dag på formiddagen. Det tok hele natten å bli kvitt en irritasjon. Sunlight og stålull tar det meste.