Tid er kostbar når man har det meste av den bak seg. For å si det slik så er det jo en stund siden man passerte halvveis. Ikke at jeg vet når det er for egen del da. Genene sier vel sitt kanskje. Målet er vel ikke å bli så gammel heller, men å ha det bra. Har jeg det nå, hender jo at jeg tenker litt på det. Kravet har jo blitt senket etterhvert som jeg har sett fasiten bil skrevet.
Min tid hadde jeg jo et ønske om å få bruke mest mulig av sammen med Eli. Jeg kunne jo det før hun flyttet på sykehjemmet. Etterpå gikk også det å få til. Ett og et halvt år nærmere bestemt. Så kom et lite virus seilende fra landet der man ikke bare klapper hunden sin. Det forandret snart ett år av vårt tilmålte liv sammen. Hvor lenge vi nå har vet jo ingen, men alzheimer kan man ikke vaksineres mot. Den jobber videre. Tiden jobber også.
Tid er gratis, men samtidig uvurderlig. Du kan ikke eie den……..
«Tid er gratis, men samtidig uvurderlig. Du kan ikke eie den, men du kan bruke av den. Du kan ikke beholde den, men du kan bruke den opp. Og når du ikke har den lenger, kan du aldri få den tilbake.»
Sitatet kommer derfra som så mye annet akkurat nå. Det var vel litt ikke så pent sagt egentlig. Slik kan bli oppfattet som hets mot folkegrupper. En ting er derimot sikkert og det er at handelen med levende ville dyr må opphøre. Vi må nok snu utviklingen litt å gi plass til det som hører til i naturen. Tid til å vente har vi neppe dersom vi vil ha friheten vår.
Tiden gå fort når man venter. Det er i hvertfall det man sier. Tror vel ikke så mye på det for nå er på nytt sykehjemmet stengt for besøkende også i besøksrommene. Om to uker er det åpent igjen sies det. Det tror ikke jeg på for nå eksploderer jo smitten igjen. Om vi får besøke da alle på sykehjemmet er vaksiner når da det måtte skje se det vet ingen.
Regjeringen utreder portforbud mens andre forfalsker koronapapirer.
Jeg venter, men på hva ?