til-glede
Til glede.

Til glede for noen.

Til glede for noen er vel sikkert snøen, men nå begynner det vel å bli nok. Det er litt jevnt tilsig nesten hver eneste natt. Enda er ikke vinteren slutt så det kan bli mye, mye mer før vårsola gjør herligheten om til vann. Akkurat vann er jo det som trengs for at det skal bli fart i el-eksporten til resten av Europa også. Eidsiva slukket strømmen litt idag også slik at vi skal vende oss til å være uten. Det var ikke så lenge, men lenge not til at jeg fikk problemer med å få fyr i kjelen igjen. Litt som med NSB dette for snø betyr strømbrudd. Ikke skylda til hverken Eidsiva eller NSB. Det er snøen. Ukjent med snø i Norge.

Den beste investeringen jeg noen gang har gjort er 4-hjulingen min. Kan vel kanskje kalle den 4-beltingen om vinteren. Den har vært en velsignelse etter at jeg fikk den. Ved om sommeren, snø om vinteren. Idag har den gått halve dagen med meg på setet og Vamp på lasteplanen. Han liker å ake når vi er ute og kjører. Det var så godt og varmt i sola idag at vi gjorde en runde i nabolaget også. Rådyra fikk også nye spor å gå i.

Til gled for noen er også min dumhet.

Til glede for noen er også min dumhet det har jeg endelig til slutt begynt å innse. Den innrømmelsen satt forferdelig langt inne. Er man naiv så er man naiv og jeg stiller nok i den øverste delen av gruppen. Det må gi en herlig følelse å lure noen såpass. Rart å tenke på at uten vår moderne teknologi som Snap hadde det ikke vært mulig. Tanken på røyksignaler og bruken av dem får jo smilet frem her da. Hadde jo vært moro med røyksignaler og brevduer kanskje. Jeg har jo blitt vant til å måtte ofre litt så det får gå. Det er historie nå allikevel. Lurer litt på hvem som ler sist.

Til felles glede.

Til felles glede er det lørdag imorgen og da skal Gullhjerte mitt hjem og det er det som betyr noe. Det at hun skal få komme hjem er noe jeg strekker meg så langt jeg må for å få til. Nå har hun sagt så mange ganger at hun vil sove i senga si så nå får det bli slik. Det er litt ståk med det, men det tåler jeg nok. Det er godt å ha henne hjemme uansett. Selv om jeg jo ser henne nesten hver dag så blir det ikke helt det samme. Dette med å ha tid bare oss to slik det engang var er noe jeg lengter etter. Det er verdt en våkenatt.

Skal vel prøve å bli flinkere til å gi lyd fra, men jeg har deppe veldig denne uka. Noe dritt er det, men jeg har ihvertfall lært noe denne uka. Det er ikke hver uke man gjør det. Synes det er på plass med et lite dikt.

Våg å være.

Våg å være
den du var ment som.
Våg å sende
et blikk, et smil.

Våg å være
en venn på veien.
Våg å dele
den neste mil.

Forfatter: 

Liv Lesoil