Atle Lundhaug
Tristere enn dette blir det ikke. Det har regnet i hele dag.
Mørke skyer på himmelen varsler regn.

Tristere enn dette blir det ikke. Det har regnet i hele dag.

Tristere enn dette blir det ikke. Det har regnet i hele dag. Helst ville jeg ha reist og hentet Eli for så kunne vi ha gjort noe hjemme. Det er det jeg ønsket, men det blir for lenge for henne. Et par tre timer går og så blir hun urolig. Hun var hjemme igår og det var langt fra vellykket. Jeg merket det med engang jeg traff henne. Stemmen var forskjellig fra når hun er glad. Hender at hun har en dårlig dag og det var det akkurat da. 

Alt det vanlige peset da hun kom hjem er er på det humøret. Bare å vende det døve øret til. Alt var galt, men verst var at hun ikke fant kammen sin. Det var den svarte hun hadde i lommen, men nei det var ikke den svarte. Klok av skade sprettet jeg en ny pose med 6 kammer jeg hadde liggende. Der var den grønne. Akkurat den hun hadde leitet etter. Ikke mye hjelp å si at det var en svart du sa først.

Posten ble hentet X  antall ganger. Jeg så bunken med reklame og annet første gangen hun gikk. Så forsvant alt. Samme skjebene med 4 kammer, borte.

Vanlige badet tok det to timer å få til. Alt skulle gjøres « etterpå «

Tristere blir heller ikke et samvær enn når ingenting fungerer.

Tristere blir heller ikke et samvær enn når ingenting fungerer. Bare sette seg rolig ned på trappa å la henne holde på. Like fort som hun ville hjem ville hun også dra. Kjøre en tur vil hun jo alltid. Tur til Vestmarka for å fylle i minnehull. Jeg gir ikke opp det. Tror fremdeles det er viktig for henne.

Regnet kom jo da som nå og vi ble henvist til bilen. Kjøre sakte rundt Harstadsjøen å prøve få henne til å fortelle hvem som bodde i husene da hun var tenåring. Det ble helt blanke ark for å si det slik. Jeg prøvde jo på å pensle henne inn på rett spor, men nei. « Jeg kan da ikke vite hvor alle bor « var svaret. Hun reagerte knapt nok da vi passerte barndomshjemmet.

Trist å oppleve, men kanskje var det dagsformen som sviktet. Det hender jo, men noe bruker jo fungere. Ingenting gjorde det igår. Godt å være sammen med henne er det uansett. 

Det hører jo med til historien at idag dukket posten fra igår opp.

Det samme gjorde 24 kammer.

Slik er livet