Atle Lundhaug
vanskelige tider med mye uro
Alltid rart når man leter etter noe og så ender opp med noe annet.

Uro innvendig, hva nå enn det måtte bety.

Uro innvendig, hva nå enn det måtte bety. Kanskje er det alt det dårlige været for jeg har mye jeg skulle ha gjort. Liker meg ikke så godt innendørs heller. Det blir sene kvelder og som regel sovner jeg i stresslessen foran tv`n uten å huske hva jeg så på. Det er ikke ofte jeg føler på stress, men det gjør jeg nå. Er jo litt rart det da ettersom jeg aldri gjorde det da jeg var i full jobb. Den gangen klarte jeg av både jobben og det hjemme sammen med Eli. Nå klarer jeg knapt nok det hjemme.

Uroen er mye det at Eli forandrer seg

Uroen er mye det at Eli forandrer seg så fort, mye raskere enn det jeg hadde trodd hun skulle. Det som fungerte for en måned eller to siden er ikke i nærheten av å fungere nå. Selv om hun jo ikke bor hjemme så ønsker jo jeg å være deltaker i pleien av henne om jeg kan si det slik da. Det er jo tross alt pleie det dreier seg om. Ikke mye hun klarer å utføre selv uten hjelp lenger. Det må settes i gang. Jeg kan jo ikke bare ha henne hjemme litt som en slags oppbevaring heller. Hun trenger til å føle seg nyttig også.

Tre t-skjorter, to truser og to par sokker. Det blir resultatet av om hun kler på seg alene. Når du ikke klarer bestemme deg og tilgjengeligheten er der så blir det resultatet. Slik er det her hjemme og slik er det også der hun bor. Har hun først fått på seg alt er det helt umulig å få det av. Da blir hun sint. Slik som dette var det ikke før påske. Det samme gjelder for dette med mat. Hun vil ikke spise. Spiser litt, men for lite synes jeg. det syns jo på vekten også for den er to kilo mindre nå.

Urolig for fremtiden.

Urolig for fremtiden som kommer så alt for fort på meg her nå. Det jeg tenkte må jeg tenke om på. Besøkene hjemme bli kortere enn før. å ha henne hjemme ei helg kan jeg bare glemme. Det blir badeturer mest for det trengs også ettersom hun er veldig vanskelig å få til å dusje. Badekaret derimot går bra enda, men “ etterpå “ har også her blitt et vanlig ord. Foreløpig er det min overtalelses evne og hennes lyst på vår side for å si det slik. Det er ikke mitt ansvar vil du tenke, men så ønsker jo jeg å bidra til at hun skal ha det bra. Samarbeidet med pleierne på 3C er no jeg setter veldig pris på. Jeg lærer av dem og forhåpentligvis kan jeg bidra med noe tilbake.

Hun er fremdeles Gullhjerte mitt Eli.