vanskelige tider med mye uro
Alltid rart når man leter etter noe og så ender opp med noe annet.

Uro innvendig, hva nå enn det måtte bety.

Uro innvendig, hva nå enn det måtte bety. Kanskje er det alt det dårlige været for jeg har mye jeg skulle ha gjort. Liker meg ikke så godt innendørs heller. Det blir sene kvelder og som regel sovner jeg i stresslessen foran tv`n uten å huske hva jeg så på. Det er ikke ofte jeg føler på stress, men det gjør jeg nå. Er jo litt rart det da ettersom jeg aldri gjorde det da jeg var i full jobb. Den gangen klarte jeg av både jobben og det hjemme sammen med Eli. Nå klarer jeg knapt nok det hjemme.

Uroen er mye det at Eli forandrer seg

Uroen er mye det at Eli forandrer seg så fort, mye raskere enn det jeg hadde trodd hun skulle. Det som fungerte for en måned eller to siden er ikke i nærheten av å fungere nå. Selv om hun jo ikke bor hjemme så ønsker jo jeg å være deltaker i pleien av henne om jeg kan si det slik da. Det er jo tross alt pleie det dreier seg om. Ikke mye hun klarer å utføre selv uten hjelp lenger. Det må settes i gang. Jeg kan jo ikke bare ha henne hjemme litt som en slags oppbevaring heller. Hun trenger til å føle seg nyttig også.

Tre t-skjorter, to truser og to par sokker. Det blir resultatet av om hun kler på seg alene. Når du ikke klarer bestemme deg og tilgjengeligheten er der så blir det resultatet. Slik er det her hjemme og slik er det også der hun bor. Har hun først fått på seg alt er det helt umulig å få det av. Da blir hun sint. Slik som dette var det ikke før påske. Det samme gjelder for dette med mat. Hun vil ikke spise. Spiser litt, men for lite synes jeg. det syns jo på vekten også for den er to kilo mindre nå.

Urolig for fremtiden.

Urolig for fremtiden som kommer så alt for fort på meg her nå. Det jeg tenkte må jeg tenke om på. Besøkene hjemme bli kortere enn før. å ha henne hjemme ei helg kan jeg bare glemme. Det blir badeturer mest for det trengs også ettersom hun er veldig vanskelig å få til å dusje. Badekaret derimot går bra enda, men “ etterpå “ har også her blitt et vanlig ord. Foreløpig er det min overtalelses evne og hennes lyst på vår side for å si det slik. Det er ikke mitt ansvar vil du tenke, men så ønsker jo jeg å bidra til at hun skal ha det bra. Samarbeidet med pleierne på 3C er no jeg setter veldig pris på. Jeg lærer av dem og forhåpentligvis kan jeg bidra med noe tilbake.

Hun er fremdeles Gullhjerte mitt Eli.


7 Kommentar postet

  1. Noen ganger er det veldig vanskelig å finn eord til innleggene dine <3 Men stress, uansett hvilken form og hvorfor, er sjeldent greit. Å finne en løsning som fungerer kan virke vanskelig når det forandrer seg etter så kort tid også.

    Jeg har full forståelse for at du vil hjelpe til i dette- det er jo Gullhjertet ditt <3 Gjør alltid det som føles riktig for deg og vær stolt av det <3

  2. Stress har jeg aldri opplevd som mye å gjøre. Stress for meg er når jeg ikke har oversikt og ikke får de rammene jeg trenger til å gjennomføre ting på jobb. For meg er stress stort sett knyttet til jobb, og oversiktlighet. Så skjønner stressfølelsen og uroen din. Håper du finner noen fine stunder til deg selv også, til deg som i DEG 🙂 Ikke som omsorgspersonen bare,men som DEG.

    • Det er nok mest dette uoversiktlige med Eli som virker veldig stressende. Å få tid til meg som meg har jeg gjort noen få forsøk på å det var ikke så vellykket akkurat. Det ble for mye spørsmål og for mye som må passe at det får bli med det. Kan hende det blir litt annet da Vamp blir borte. Han er nok litt hellig for meg for det er det eneste jeg har igjen av slik det var engang.

  3. Det blir liksom slik at når du endelig har lært deg svarene, skifter spørsmålene. At du vil være en del av pleien synes jeg er flott og viser at du også har forandret deg. Det du tidligere håpet og trodde på, vet du nå at ikke er mulig. Så kommer nye slag. Det som fungerte så fint et par uker, gjør det ikke lenger. Det vil nok fortsette slik. Jeg er sikker på at Eli finner deg som en naturlig del av hennes liv, selv om hun ikke kan plassere deg. Du omgir henne med kjærlighet. Det er det beste du kan gi henne. Best for henne, og best for deg. Jeg forstår at du er urolig for framtiden, særlig når hun og adferden endres så raskt. Forsøk å vær i nået. I øyeblikket. Morgendagen har nok med sin egen plage. (Dette hørtes veldig oppmuntrende ut, gitt). Gode tanker her fra sør får dere begge to. Du oppfatter dem, Eli gjør det ikke, men tankene er likevel like gode for henne.

    • Mye rett i det du sier Solveig og jeg takker for tankene de gjør godt. Selv om jeg jo vet at Eli sjøl ikke ville jeg skulle være en slags pleier for henn så gjør jeg så mye jeg kan i den retningen fordi det gir meg ro. Det skal ikke ta slutt selv om hun er der hun er nå.

  4. Jeg kjørte bak dere til Sjøli på tirsdag efta, klarte ikke kjøre forbi, det synet vil alltid være med meg. Du håndterte firehjulingen så godt, og i vinden passet du kjærlig på at gullhjertet ditt ikke frøs. Du dro på henne hetten, og passet så godt på. Bak lå den litt aldrende firbeinte, han fulgte også godt med på far og mor. Jeg så hvor det lyste kjærlighet – en kjærlighet så stor ♥️ Du er unik Atle ♥️

    • Eli brukte å like disse turene så godt før så derfor byttet jeg bort den gamle hos KK for hun sitter mer beskyttet ved siden av meg i sikkerhetssele. Nå håper jeg bare på mye sol og varme så blir det turer innover på Fjellskogen med kaffe og greier. Det er jo dette med opplevelser jeg kan gi henne nå. Det å være med på litt er viktig også for henne. Vamp er jo også en viktig bit i vårt liv så jeg håper han er med noen år til.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist