skrive på himmelen
Å, kunne æ skrive på himmelen Så skreiv æ ditt navn...........

Ut i naturen.

Ut i naturen har vært viktig i vår familie. Vi har alltid vært mye utendørs. Da jentene var små så var det » ut på tur og potta sur » som gjaldt. Tror vel etter de selv fikk barn har verdien av å ferdes ute i naturen økt betraktelig. Minstejenta,attpåkladden har nok fått det inn med tåteflaska etter et utall av dager sammen med pappa ute på jobb i skogen. Selv om hun var puppunge så var hun fornøyd med flaska så lenge hun bare fikk være med. Det er mange bleier som er skiftet på en stubbe i skogen mens mamma gikk hjemme med melkespreng.

Naturen er fremdeles viktig og især da for meg. Det er der jeg tømmer hodet og begraver mange bekymringer. Det er stadig nok av den typen. Vi har jo hatt så mye fint vær så mulighetene har vært mange til friluftsliv. Det er jo mest i helgene vi har mulighet til å være ute sammen egentlig, men siden jeg jo ikke gikk tilbake til en jobb i skogen da Eli flyttet til Helsetunet så bruker vi gå en tur på Skotterud hver dag. Merker at hun har blitt i bedre form og i mye bedre humør etter at jeg begynte med dette.

hesbølsjøen
Ved Hesbølsjøen

Naturen rundt sentrum byr jo på en rekke muligheter som vi benytter oss av. På tirsdag og igår fikk Eli to turer for Pia har også vært der og gått med mamma. Koselig med disse turene for hun prater hele tiden om alt mulig selv om det blir halve setninger og så………. ja til slutt. Det er et mål dette for meg å få henne i bedre form. Bevegelighet må øves for at den skal være der. Det går jo ikke fort dette for Vamp har jo blitt gammel. Så lenge vi holder oss på stier så er det fart i den gamle kompisen, men på asfalten går det sakte.

Pia, tur
Med Pia på tur

Kveldsturen ute i naturen synes jeg har en god virkning på henne for hun slapper veldig av etterpå. Ingen problem med å få henne inn på Helsetunet etterpå heller. Tanken er jo at dette skal bli hennes naturlige hjemmemiljø som vi går tur i. Rart er det å høre at hun sammenligner eller tror vi er på vei rundt om Vestfjell her hjemme. Ofte går vi forbi der bilen står parkert også uten at hun merker den står der. Det er veldig rart for den svarte bilen opptar jo mye av hennes tanker. Rart er det også å se at hun ikke bestandig klarer å knytte sløyfer på skolissene og tar gjerne imot hjelp. Det er mye som forsvinner.

4 Kommentar postet

  1. Høres veldig lurt ut det med turgåing i nærmiljøet der. Og å holde det vedlike så lenge man kan. Er nok godt for dere begge å ture, for det gjør mye med det mentale å være ute og i natur. uten tvil!

    • For henne spiller det jo ingen rolle hvor for hun tror jo at hun er på vei hjem uansett hvor vi går. Samme sted gjør jo på et vis at hun er trygg selv om det ikke er så mye hun husker av omgivelsene.

  2. Så kjekt når det fokuseres på det som er positivt, og turer er jo positivt. Veldig mange som bor i institusjoner får alt for lite trim. Og kanskje derfor mange visner bort litt for fort også. Synes det er kjempebra at Eli får komme seg ut på tur. Ingen tvil om at hun trives med det, et positivt og litt nøytralt innslag i hverdagen 🙂 Kjekt å lese 😀

    • Det er jo bare et vinn vinn dette da og det gir også nattesøvn som bieffekt. Jentene våre er også flinke til å gå ut med henne. Det har jo vært litt problemer med å få henn inn igjen , men det fungerer greit nå.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist