Så sitter jeg her da og venter på å dra ned til Eli. Jeg hoppet over en dag i går og da blir jeg veldig urolig. Hopper jeg over to så går det litt over, men da får jeg dårlig samvittighet istedenfor. Slik er det når man er vant til å være to. Vi har gått litt tur i det fine været Vamp og jeg og ryddet bort litt nyvaskede klær. Må få litt orden på dette før helga. Imorgen blir det ikke mye tid til overs for da skal duppedingsbilen vår få ny frontrute. Det blir full dag på Kongsvinger så jeg håper på fint vær. Da har vi planlagt en tur opp på Holtberget Vamp og jeg. Kaffe og primustur blir det.
Gjorde en solid opprydding på Facebook idag også for jeg har for mye sider å følge. Fikk et rødt klede foran øynene i førsten på uka og som den stut jeg er så ble jeg ikke glad. Får si jeg gikk til angrep med bøyd hode og horna i angrepsposisjon. Årsaken var en bok som jeg har følelsen av at er ren diktning fra forfatteren. Skal ikke henge ut boken for den er sikkert nyttig for mange. Bare ikke for meg ettersom jeg ikke har tillit til den.
Jeg har jo mer eller mindre misjonert i dette med demens og vårt liv og da helt uten hjelp fra andre. Hvorfor kunne ikke disse fagsidene hjulpet til litt med å spre “ det gode budskap “ Det handler vel mest om å trekke til seg lesere selv vil jeg tro. Uansett så er jeg som Bondevik “såra og vonbroten “ slik er ståa. Nok om det for jeg trenger vel strengt sagt ikke pløye meg gjennom mer stoff om demens heller. Faren er jo at dette blir eneste tanken man har i hodet.
Et nytt liv sier mange til meg. Vel så må kanskje det nye livet bestå av noe annet enn foredrag om demens og eventuell pårørendeskole i øst og vest. Jeg er solid sikker på at jeg hadde ikke klart skapt noe bedre liv for Gullhjertet mitt med hverken det ene eller andre. Kanskje kan jeg med egen kunnskap da mest om henne klare å skape noe som hun kan glede seg over i øyeblikket. All info utenfra hjelper ikke uansett. Jeg blir bare liggende å tenke utover natten.
Jeg trenger vel egentlig ikke følge en drøss med sider som handler om det jeg opplever hver dag. Personlige sider leser jeg jo, men fagsidene skal få være i fred for meg. Jeg har en kone som har fått demens, men hverken hun eller jeg er sykdommen. Forhåpentligvis har jeg satt noen spor etter meg for det var meningen. Nå venter jeg på noe jeg ikke vet hva er.
