En uke har snart gått siden behandlingen på sykehuset.
En uke har snart gått siden behandlingen på sykehuset.

En uke har snart gått siden behandlingen på sykehuset.

En uke har snart gått siden behandlingen på sykehuset. Det var godt å få unnagjort den nødvendige tannbehandlingen. Eli`s sykdom har gitt et etterslep på 4 år. To dårlige fyllinger og ei halv tann ble resultatet av det. Burde jo ha vært der får, men tiden har bare gått. Egentlig tror jeg ikke det hadde vært mulig innom disse årene uten narkose uansett. Hun ble jo veldig fort dårligere Eli da sykdommen først ble synlig. Nærmest en eksplosjon.


Dagene etter narkosen ble som ventet veldig urolige. På søndag da hun var hjemme var det alt annet enn enkelt å håndtere henne. Veldig desorientert får jeg kalle det. Rotet med ord i setninger og stoppet opp hele tiden. Veldig lett å få fyr i også får jeg kalle det. Det ble mye kjeft å få. Det rare med denne munnbruken er at det preller bare av meg. Det er liksom ikke Eli dette.


En ting jeg legger merke til…………


En ting jeg legger merke til nå etter narkosen er at hun ” furter ” mye meg. Det går nærmest i et kjør ” jeg har vondt ” Vet ikke helt hvorfor, men mistenker vel det dårlige kneet hennes. Hun brukte jo støtte på det før. En bit av menisken hadde slitt et spor inni der. Den ble tatt ut for en del år siden. Støtten er ikke mulig å få på lengre fordi hun ikke vil. Den strammer jo endel som den jo må for å virke.


En annen ting som også kan påvirke oppførselen er jo litt bytting av medisiner. Lagt til og fjernet en. Jeg er jo ikke slik overlykkelig for dette, men det er vel verdt å prøve. Jeg skal heller ikke mene så mye om det her. Det får vi ta internt for det handler om tillit. Vil vel bare si at det er en del foredragsholdere som messer veldig om en medisin fri hverdag. De bør vel sørge for å være oppdatert i virkelighetens verden.

Miljøtiltakene de snakker om krever nok litt større bemanning enn det de fleste rådmenn tillater. Det blir med praten.

Bildet er fra 2012 på ferie.