Atle Lundhaug
bmw i3s
Duppedingsbilen vår.

Får kalle det kjempeproblemer.

Får kalle det kjempeproblemer med i det hele tatt å få noe ned på papiret. To ting har gjort det vanskelig å skrive. Dette med SEO, søkemotoroptimalisering, skrive på en slik måte at Google,Bing,Yahoo liker. Meg gir meg prestasjonsangst. Det blir upersonlig og ikke min måte å si ting på. Jeg er jo som deg laget av kjøtt og blod. Jaja nok om det siden min kommer neppe til å bli særlig betydningsfull uansett og jeg er ikke så nøye på det heller for å si som sant er. Nok om det.

Jeg har jo siden jeg sist skrev fått duppedingsbilen min og må si at det er bare har vært en kjempediger opptur. Jeg hentet bilen på fredag en uke tidligere enn jeg skulle få den. Det er jo ikke vanlig når det gjelder el-biler. Bare i løpet av helga har jeg blitt veldig glad i raringen. BMW i3s er et sjarmerende stykke kjøretøy som jeg tror det er lett å bli glad i for folk flest. Den sparker ifra skikkelig dersom man velger Sport innstilling og er en veldig snåling på batteri med valget på Eco pro eller Eco pro + Den passer perfekt til mitt bruksmønster slik det jo har blitt her. Det er jo heller ingen bakdel at det er veldig trivelig å komme inn på Bilia Kongsvinger. Man får følelsen av å være i en utvidet familie.  

Så var det jo helg da og Eli skulle jo hjem en tur. Nå hadde jeg så lyst til at vi skulle få en hel helg sammen ettersom vi jo tross alt hadde byttet bil. Hun husker jo at vi har kjøpt ny og at den var svart. Det er jo for meg noe positivt for det er jo ikke så mange ting Eli husker da. Jeg parkerte ikke på samme sted som jeg bruker når jeg henter henne for jeg ville se om hun husket at vi hadde byttet bil. Eli hadde jo ikke sett bilen mer enn på bilde. Det var veldig rart å se at hun gikk mot den nye bilen og sa har du fått den nye svarte bilen vår. Ikke et eneste ord om den bilen vi hadde før.

Veldig rart dette, men det må være en annen bit av hjernen vi bruker for å huske farger/form. Aner ikke jeg da. Det ble å kjøre litt bil å kose oss litt med den. Den er jo veldig stille da og Eli mente vi kunne hviske og enda høre.

Det ble jo litt mer urolig med henne i huset enn jeg er vant med nå om dagen, men uansett så er det veldig godt å ha henne hjemme litt. Natten ble som den ble og beina var igang kl.02.30. Denne gangen fulgte jeg henne ikke ned og da kom hun opp og la seg igjen etter noen minutter. Kl.06.30 var det slutt så da sto vi opp. Det er litt vanskelig når hun våkner heime og vi skal dra igang dagen for noen ganger mangler jo jeg. Denne gangen gikk det bra, men det er jo litt av en tålmodighetsprøve dette på morgenen.

Nesten alt jeg sier hun må gjøre blir jo blankt avvist. Nå har jeg begynt å bli litt strengere med henne og gir i grunnen henne ingen valg. Det fungerer bra faktisk, men det er jo ikke moro å måtte si at du må pusse tennene etc til en voksen person. Hun svarer alltid med du vet jeg er glad i deg. Dette er jo igjen en frase så at hun har så sterke følelser i det hun sier tror jeg ikke. Det er nok mer slik at hun ikke vil at jeg skal si MÅ. Det blir jo like negativt ladet som NEI.

Det var som vanlig leit å reise fra henne på Helsetunet etter at hun har vært hjemme, men jeg håper vi kan få dette til hver helg slik at hun får litt glede i helga. Så lenge jeg selv synes det er godt å ha henne her så er jo tålegrensen relativt høy også. Blir det problemer så kan jeg bare dra ned med henne igjen. Dette er en fin ordning og gir ihvertfall meg en stor følelse av trygghet.